Maneter er en av de eldste dyregruppene i havet, og har eksistert i minst 500 millioner år – kanskje mye lenger. De brenner og stikker, men de er også vakre og interessante.

Til tross for alderen er det mye vi ikke vet om maneter. En av dem som vil vite mer er forsker Tone Falkenhaug på Havforskningsinstituttet.

Hun er spesielt interessert i klamremaneten, Gonionemus vertens.

– Særlig når det gjelder maneter, er dykkeobservasjoner av stor verdi. Det blir ikke helt det samme å fange disse skjøre dyrene med trål og håv, sier hun til Dykking.





Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet.

Den er registrert så langt nord som på Andøya i Troms, men mange dykkere har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en sjeldenhet.

LES OGSÅ

10 ting du ikke visste om maneter

Tidligere het maneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har den endret navn til Gonionemus vertens.

I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert.





– Det vi lurer på nå, er om det har skjedd en ny introduksjon de siste årene, av en ny «populasjon». Vi er derfor interesserte i vevsprøver for å analysere DNA, sier Falkenhaug.

Dersom noen i dykkemiljøet vil hjelpe med dette synes hun det er kjempefint. Maneten må i så tilfelle fikseres på ren sprit.



Hvis du ser klamremaneten er det altså bare å sørge for å få tatt noen fine bilder av den, før du forsiktig samler den inn i en plastpose eller ved hjelp av en tom halvlitersflaske av plast.

Har du ikke sprit tilgjengelig kan maneten til nød legges i en ren plastpose og fryses snarest mulig, før du kontakter Tone Falkenhaug på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Bor du i Bergen kan du også oppbevare maneten levende i sjøvann og levere den direkte til Havforskningsinstituttet.