Brennmanet-observasjoner langs kysten forundrer forskere

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har Havforskningsinstituttet fått en rekke meldinger om maneter langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

Den kjente, røde brennmaneten (Cyanea capillata) er en kaldtvannsart. Vanligvis går den i oppløsning i løpet av høsten, men noen ganger kan den overvintre dersom det er gode næringsmessige forhold.

MARINBIOLOGI



Brennmanet-observasjoner langs kysten forundrer forskere

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har Havforskningsinstituttet fått en rekke meldinger om maneter langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

  17. januar 2020
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
– Brennmanetene spiser dyreplankton, og går som oftest i oppløsning på senhøsten nettopp fordi det ikke er gode næringsforhold for dem lenger, sier Tone Falkenhaug.

Hun er havforsker og ekspert på dyreplankton ved Havforskningsinstituttet (HI), og forklarer at det finnes lite forskning på disse dyrene. Men en av de tingene vi vet om dem er at de trenger gode næringsforhold for å overleve.

Så hvorfor er det da flere maneter denne vinteren enn det pleier å være?



Brennmaneten (Cyanea capillata) kan bli opptil to meter i diameter, og er dermed den største maneten i verden. Tentaklene kan bli over 30 meter lange. Vanligvis opptrer den om sommeren, men i år har Havforskningsinstituttet fått flere meldinger om brennmaneter langs kysten. Foto: Tor André Johannessen


Kloner nye maneter

For å forstå hvorfor det er maneter på størrelse med en tallerken langs kysten nå, må vi også forstå livssyklusen til en brennmanet.

– De befruktede brennmanet-eggene slår seg ned på bunnen og blir etter hvert til en sjøanemonelignende skapning. Den er festet til bunnen og har en krans med små tentakler ytterst. De er små rovdyr som fanger små dyreplankton, forklarer Falkenhaug og legger til:

– Denne sitter fast på bunnen om vinteren og vil etter hvert «knoppe av» nye maneter. Det er en slags manet-kloning. Resultatet av dette ser vi i sommermånedene.




For å vokse seg fra et minirovdyr på en halv centimeter til en skapning på størrelse med en tallerken, trenger manetene dyreplankton. På kun tre til fire måneder når de fullvoksen størrelse.

– Om noen maneter har hatt en sen «knopping», kan de ha overlevd høsten. Det er også noen spekulasjoner om at noen maneter har overlevd på dypere vann eller at de kommer fra mer sørlige områder, sier Falkenhaug.

Skyldes ikke varmere hav

– Brennmanet (Cyanea capillata) er en kaldtvannsart og trives best i kaldere vann. Så det er ikke påvist at det er flere maneter nå fordi havet er varmere, sier Falkenhaug.

Med klimaendringer og økte temperaturer i havet vil man forvente at de manet-artene som trives i kaldt vann (slik som brennmaneten) trekker lenger nordover enn de har gjort tidligere.



I fjor var det svært mye maneter langs kysten. Det var det også i 2010, slik denne snutten viser. Video: Nils-Yrje Kirste/YouTube


Prisgitt vær og vind

– Maneter er prisgitt vær og vind når det kommer til hvor de ender opp. Vi vet at kyststrømmene transporterer maneter fra både Nordsjøen og langs Danmark og Sverige, sier Falkenhaug.

Dersom det for eksempel blåser en fralandsvind, vil vi få en oppstrømming av dypvann. Dette vil gjøre at maneter som befinner seg på dypt vann vil transporteres til overflaten.

Hvilken rolle vind og strømforhold har for bevegelsen til maneter langs kysten, er ikke noe som forskere har jobbet mye med. Produksjonsforhold og livssyklus hos maneter er også dårlig kjent. Derfor finnes det ingen eksakte tall på mengder og artssammensetting av maneter i norske havområder.

Har du sett brennmanet i vinter? Meld fra!

Observasjoner av maneter kan sendes til forskerne på Havforskningsinstituttet her eller på havfunn.hi.no.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatter Christine Fagerbakke. Den ble først publisert hos Havforskningsinstituttet 17. januar 2020.

ANNONSE

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

Global Underwater Explorers tilbyr kurs for nybegynnere, erfarne dykkere og tekniske kurs for dyp dykking, grottedykking og dykking med rebreather. GUEs mål er å utvikle dine ferdigheter, effektive prosedyrer for problemløsning og gjøre deg til en bedre dykker.


Annonsørinnhold:

  • Bli med på nakensneglesafari

    Årets nakensneglesafari på Gulen Dykkesenter er den 10. i rekken, og som vanlig er forventningene store. Vil deltakerne klare å finne flere arter enn i fjor? Ekspertene står klare til å hjelpe med identifiseringen.

ARRANGEMENTER:

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.

ANNONSE:

logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo

 


© 2019 Forlaget Dykking AS
facebook_page_plugin
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler. Ved å besøke siden godkjenner du våre vilkår.