Selv om ferskvann som elver, innsjøer våtmarker og liknende bare dekker én prosent av jordas overflate er de nøkkelhabitater for dyrelivet.

Disse økosystemene huser ti prosent av alle kjente arter, og forsyner oss med viktige økosystemtjenester.

Siden 1975 har 35% av verdens våtmarker gått tapt, og nedgangen fortsetter. Det får dramatiske konsekvenser for naturmangfoldet.

Vi vet lite om ferskvannsfisk

I en ny studie har forskere sammenstilt globale vurderinger og rødlistedata fra IUCN for ferskvannsfisk, øyenstikkere og krepsdyr.

Resultatene viser at nær en fjerdedel av dyrelivet i ferskvann er utrydningstruet. De største truslene er forurensing, demninger, landbruk og fremmede arter.

Eva B. Thorstad, forsker i NINA, er en av ekspertene som står bak studien.

LES OGSÅ

Sørv funnet i Tyrifjorden

Hun er også en av lederne i IUCNs ekspertgruppe for laksefisk, som er en av gruppene som vurderer risikoen for utryddelse av arter på verdensbasis.

– Studien synliggjør en alvorlig utfordring, men det er ikke for sent å ta grep, påpeker Thorstad.

Dette er den største risikovurderingen av ferskvannsfauna til dags dato, og det ligger et enormt arbeid bak sammenstillingen.

Fremmed fisk i norske sjøer

Hver enkelt art er nøye vurdert av eksperter fra flere land, og det samlede datagrunnlaget ligger til grunn for rødlistevurderingen.

Mer enn 1.000 forskere har bidratt med data, og det har tatt 20 år å lage oversikten.

Hvordan står det så til i Norge?

LES OGSÅ

Lite pukkellaks i partallsår

Sammenliknet med mange andre deler av verden har vi få ferskvannsarter i Norge. Ifølge den norske rødlista har de fleste av våre 45 ferskvannsfisk status som livskraftig.

Men om ikke artene i seg selv er truet, så er ferskvann påvirket i stor grad også i Norge. De fleste store elver er regulert, eller på annet vis berørt av menneskelig aktivitet.

I tillegg kommer forurensing, fremmede arter og klimaendringer. I sum kan det gi store konsekvenser om vi ikke tar grep.

Dette er våre ferskvannsfisk

– Tross alt har vi mye rent vann i Norge, noe som er ganske unikt i verdenssammenheng. Dette er en ressurs vi må verne sier Thorstad.

Hun mener vi har den nødvendige kunnskapen for å beskytte naturmangfoldet i ferskvann.

LES OGSÅ

Se småørreten svømme i bekken

– Det gjør at vi kan sette inn målrettede tiltak for å sikre bærekraftig forvaltning og bevaring der det er behov, sier hun.

Edelkreps er en av artene som har status som sterkt truet på den norske rødlista. Også flere norske øyenstikkere er nær truet og sårbare.





Fiskearter som vandrer mellom sjø og ferskvann er spesielt utsatt, og de fleste av disse har fått plass på den norske rødlista.

Ål er sterkt truet, mens laks og havniøye er nær truet. Felles for disse artene er at de møter betydelige hindringer både i elvene og havet som påvirker overlevelse og reproduksjon.

Men til tross for liknende utfordringer, krever det forskjellige forvaltnings­tilnærminger.



– Laksen starter livet i elva, svømmer ut i havet for å vokse seg stor før den vender tilbake til den samme elva for å gyte. Her kan vi sette inn lokale og regionale forvaltningstiltak for å bedre forholdene for laksen, forklarer Thorstad.

Ålen derimot, har en motsatt livssyklus der alle gyter i det samme havområdet.

Den er derfor mer avhengig av internasjonal forvaltning og samarbeid over landegrenser enn laks, ettersom den europeiske ålen tilhører en felles bestand.