Som i fjor har det også i høst kommet en rekke rapporter om funn av perlesnor­maneten Apolemia uvaria langs kysten.

Forskerne spør seg om hva som er forklaringen. Hvorfor er det mange av dem noen år, men ikke andre? Hva er årsaken til oppblomstringene? Kan det skyldes høyere havtemperatur og nordlig forflytting av denne arten, eller er det knyttet til andre miljøendringer?

Det er mange ubesvarte spørsmål, men én ting er sikkert, og det er at store ansamlinger av Apolemia kan skade oppdrettsfisk. I 2023 rapporterte enkelte lakseoppdrettere om en dødelighet på fisken opp mot 30% som følge av skader forårsaket av Apolemia.

Noen aktører var tvunget til å destruere over en million fisk i kjølvannet av Apolemia-oppblomstringen.

Selv om maneter generelt er en naturlig del av det marine økosystemet, er det klart at slike hendelser er svært uheldige både for dyrevelferden og økonomien innen fiskeoppdrett.

For å kunne tilby løsninger eller avbøtende tiltak i forbindelse med oppblomstring av skadelige maneter som Apolemia, er det også behov for økt kunn­skap om økologi og distribusjonsmønstre.

Dette er bakgrunnen for det toårige prosjektet «JellySafe», som ledes av Havforskningsinstituttet (se faktaboks lenger ned).

Ett av prosjektets formål er å utvikle og teste ulike løsninger for manetovervåking og varsling.

Akvaplan-niva skal bidra med økt kunnskap om perlesnormanetenes biologi og økologi, samt utvikle verktøy for overvåking og tidlig varsling som gir et viktig grunnlag for målrettede tiltak å redusere påvirkning på oppdrettsfisk.

– For å lykkes med dette er det avgjørende å øke kunnskapen om disse fascinerende og skjøre organismene, å forstå deres opprinnelse og hvilke faktorer som påvirker oppblomstringen." sier Sanna Majaneva fra Akvaplan-niva.

Hun leder arbeidspakken «Overvåking og deteksjon» i JellySafe-prosjektet.

Perlesnormaneten danner kolonikjeder som kan bli over 30 meter lange. Disse kjedene blir, slik vi har sett nå i høst, ofte brutt opp i mindre biter som følge av bølger og andre fysiske krefter.

Det samles for tiden inn manetprøver fra alle de 13 produksjonsområdene for lakseoppdrett i Norge. Disse prøvene vil bli brukt til morfologisk og molekylær artskarakterisering og til å identifisere unike morfologiske trekk som gjør det mulig å skille Apolemia uvaria fra andre manetarter med lignende utseende.

DNA-analyser av manetprøvene vil bli brukt også til populasjonsgenetiske studier. Gjennom dette håper forskerne å kunne identifisere ulike manetkolonier på tvers av ulike produksjonsområdene og mellom produksjonsområdene.

– Informasjon om den genetiske sammen­setningen og variasjoner innenfor arten skal senere kobles med en hydro­dynamisk modell sammen med Havforskningsinstituttet for å kunne simulere hvordan manetene sprer seg med havstrømmene, forklarer Sanna Majaneva.

Denne informasjonen kan deretter brukes både til å identifisere manetenes transportruter for å forstå deres opprinnelsesområder, samt til å utvikle prognoseverktøy for å forutse når manetene vil nå oppdrettsanleggene.

Akvaplan-niva skal også utvikle DNA-baserte metoder som kan benyttes i overvåkingsprogrammer, både av akva­kulturnæringen selv eller i pågående nasjonale overvåkingsinitiativer som for eksempel ØkoKyst-programmet i regi av Miljødirektoratet.

I dag er maneter ikke tilstrekkelig inkludert i slike overvåkingsprogrammer. Metodene som anvendes for kartlegging av annet dyreplankton er mindre egnet for Apolemia.

For eksempel bruken av et vanlig plankton nett i prøvetaking ikke tilstrek­kelig for å overvåke maneter generelt, og Apolemia spesielt. Dette fordi dette er skjøre organismer som ofte blir ødelagt og delt opp i mange biter under prøvetakingen.

Mye av det vi vet om forekomst av perlesnormanet er basert på data i folkeforskningsportalen "Dugnad for Havet". Selv om portalen bidrar med verdifull informasjon gjennom befolk­ningens innrapporterte observasjoner av maneten, så representerer den ikke en omfattende nok overvåking av perlesnormanet.

Dette er bakgrunnen for at JellySafe prosjektet nå også tester ut og tilpasser ulike metoder for prøveinnsamling spesielt for maneter.

En annen tilnærming forskerne i prosjektteamet skal ta i bruk er undervannsfarkosten «Slocum glider» fra Teledyne Marine. Den er utstyrt med avanserte sensorer for innsamling av bilder, miljøparametere som temperatur og salinitet og akustiske data.

I kombinasjon med kunstig intelligens som skal trenes å gjenkjenne manetene automatisk og tolke en stor mengde fotomateriale uten menneskelig hjelp.

Denne typen teknologi kan bidra til en tidlig varsling av manetoppblomstringer slik at lakseoppdrettere kan sette i verk avbøtende tiltak før fisken kommer i kontakt med manetene.

For automatisk gjenkjenning av Apolemia må forskerne først ta en rekke bilder av levende maneter og bruke disse til å utvikle en algoritme.

Fotograferingen gjennomføres i et laboratorium ved hjelp av den avanserte optiske sensoren Underwater Vision Profiler UVP6 som er utviklet av selskapet Hydroptic i Frankrike.

Etter dette vil teamet utvikle en algoritme slik at man kan anvende kunstig intelligens (KI) for automatisk deteksjon av Apolemia i vannmassene. Dette skal så evalueres som element inn i et verktøy for sanntidsdeteksjon av giftige maneter.

For øyeblikket er én hypotese at perlesnormanet ikke formerer seg i norske farvann, men at det fraktes hit med atlantiske vannmasser. En annen er at maneten kommer med dypvann som strømmer opp til øvre vannlag.

– For å kunne utvikle et tidlig varslingssystem, må vi derfor utvikle og teste teknikker som kan brukes både kystnært, offshore og i dypvann, sier Sanna Majaneva.

– For å kunne håndtere trusselen mot laksefisk på en effektiv måte, er det viktig at vi samarbeider og dele observasjoner for å øke kunnskapen om de ulike aspektene ved Apolemia, avslutter hun.