– Truer det biologiske mangfoldet
Norge skal forsøke å begrense skadevirkningene av miljøtrusler til sjøs. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forslag til forskrift om håndtering av begroing på skrog, som nå er sendt på høring.
Foto: Steinar Haugberg, Sjøfartsdirektoratet
– Truer det biologiske mangfoldet
Norge skal forsøke å begrense skadevirkningene av miljøtrusler til sjøs. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forslag til forskrift om håndtering av begroing på skrog, som nå er sendt på høring.
27. mars 2024
– Begroing på skrog har etter hvert blitt et stort miljøproblem, og i Norge har problemet de siste årene blitt særlig synlig gjennom arten havnespy, som har spredd seg langs kysten, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
LES OGSÅ
Slik vil de stoppe havnespyet
De har nå foreslått en forskrift som skal etablerer krav som skip og flyttbare innretninger må forholde seg til, for å håndtere begroingen på skrog.
Forslaget er basert på IMOs 2023 Biofouling Guidelines for the control and management of ships’ biofouling to minimize the transfer of invasive aquatic species.
Foreløpig ikke havnespy i Oslofjorden
Forskriften skal gjelde for skip og flyttbare innretninger som er sertifisert for internasjonal fart, og som kommer inn i norske farvann.
To bestemmelser i forskriften skal gjelde for skip som kun er sertifisert for innenriksfart. Høringsfristen er satt til 6. juni 2024, og forskriften skal etter planen tre i kraft 1. juli 2025.
LES OGSÅ
Bergen og Oslo sammen mot havnespy
– Begroing på skrog er en viktig introduksjonsvei for skadelige fremmede arter, sier underdirektør Henrikke Roald i avdeling for regelverk og avtaler i Sjøfartsdirektoratet.
– Det har også negative konsekvenser miljømessig og økonomisk. Mange skadelige fremmede arter er allerede etablert i norske farvann, og er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, sier hun.
Forskjellen på havnespy og svamp
Formålet med forskriften er å hindre at skadelige fremmede arter kommer til Norge via begroing på skrog fra internasjonal skipstrafikk, og hindre videre spredning i norske farvann.
Forskriften stiller blant annet krav til rederiene om å ha en plan for håndtering av begroing og at det skal finnes en begroingsdagbok om bord.
I tillegg stilles det krav til hvordan vasking av skrog i vann skal foregå for i størst mulig grad å hindre spredning av skadelige fremmede arter.
Det er også gitt en åpning for at tilsynsmyndigheten kan pålegge fjerning av begroing i særlige tilfeller.
