– Vi har vært nødt til å anmelde flere personer for å ha sendt inn falske tilskuddssøknader på innleverte båter, sier Ellen Hambro.

Ordningen har som mål å rydde opp i et stort forsøplingsproblem, har siden 2017 bidratt til å samle inn 50.000 båter som kunne endt som forsøpling i naturen.

LES OGSÅ

Kjemikalier havner i Oslofjorden

Vrakpantordningen gir et tilskudd på 1.000 kroner til alle som leverer inn kasserte fritidsbåter til et godkjent avfallsmottak.

Nå har Miljødirektoratet avdekket at noen utnytter systemet og sender inn falske søknadsskjema på innleverte båter. Dette er bedrageri og dokumentfalsk, som kan straffes med bøter eller fengsel.

Vrakpant på kasserte fritidsbåter

Miljødirektoratet har de siste månedene anmeldt flere personer for dette, og sakene er under etterforskning hos politiet.

Tidligere har to personer fått fengselsstraff og har blitt dømt til å betale erstatning til Miljødirektoratet for misbruk av vrakpantordningen.

LES OGSÅ

Se bussvrakene i Førdefjorden

– Miljødirektoratet har rutiner for kontroll av søknader som kommer inn, og anmelder når det er grunn til å mistenke ulovligheter, sier Hambro.

Kasserte fritidsbåter kan inneholde deler som er skadelig for miljøet. Og det kan være farlige stoffer i båten, som for eksempel bunnstoff i skrog.

Bunnstoff bidrar til forurensning

I tillegg er de fleste fritidsbåter i Norge laget av komposittmaterialer. Dette er materialer som er sammensatt av flere forskjellige materialer, ofte plast.

Dumping av slike båter vil føre til nedbrytning som over tid fører til mikroplast i grunnen og i havet.



– Ved å samle inn og behandle båter som skal kasseres, hindrer vi at mennesker og natur eksponeres for farlige miljøgifter og mikroplast fra båter som etterlates, sier Hambro.

Hun forteller at ordningen bidrar til materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dette reduserer klimagassutslipp og gir andre positive miljøeffekter.