– Jeg blir bare mer og mer fascinert av denne arten, sier Tone Falkenhaug hos Havforsknings­instituttet engasjert.

Den siste uken har det vært to obser­vasjoner av den spesielle maneten bidevindsseiler, som lyder det latinske navnet Velella velella.





Maneten har bare vært observert i Norge én gang tidligere, for over 10 år siden. I 2011 dukket den opp på vestsiden av Lofoten.

Gjennom portalen Dugnad for Havet ble funnene meldt inn 7. september ved Trom­lingene på Sørlandet, og 10. september ved Bulandet i Vestland.

LES OGSÅ

Nå er det mange spennende maneter å se

– Maneten lever i alle verdshav, men i varmere havområder – i tropiske og subtropiske om­råder. Det er uhyre sjelden den dukker opp så langt nord, men med spesielle vindforhold kan den drive langt, sier Tone Falkenhaug.

Maneten er også nylig observert i Sverige aller første gang. Falkenhaug forteller at bidevinds­seileren er en utrolig spennende skapning.





Lenge trodde man at bidevindsseileren var en kolonimanet, men Falkenhaug forklarer at dette er en feiloppfatning som henger igjen fra eldre forsking. Nyere forsking viser nemlig at bidevindsseileren er ett individ.

Som andre småmaneter har den en fase som fastsittende polypp og en fase som fritt­svømmende manet.



– Men bidevindsseileren lever midt ute på åpent hav, og der er det langt, langt ned til havbunnen. Dette har den løst med å heller bruke overflaten som underlaget den fester seg til, sier forskeren.

Enda bidevindsseileren kan være til forveksling lik maneten portugisisk krigsskip, så hører de altså til to forskjellige grupper maneter.





Portugisisk krigsskip er en kolonimanet, kjent for å ha en neslegift som svir veldig om man får nærkontakt med tentaklene.

Bidevindsseileren har også neslegift, men den er så svak at du ikke brenner deg selv om du får den på fingrene.



Den lille maneten ser nesten ut som en liten jolle med seilet til topps. Selv om man kaller det et seil, så er egentlig en kjøl – polyppen sitter nemlig opp-ned.

– Når den ser oppover mot himmelen, ser den egentlig ned mot havdypet, sier Falkenhaug.

10 ting du ikke visste om maneter

Seilet lar maneten drive dit vinden fører den. Det er også derfor den har fått navnet bidevindsseiler på norsk. På engelsk kalles den «by-the-wind-sailor».

Seilet er ikke bare praktisk for maneten, det er også spennende for forskerne: Noen bide­vindsseilere har nemlig seil som er vridd mot venstre, mens andre har et som er vridd mot høyre.

SE VIDEO

Dødelig manet: Portugisisk krigsskip

– Dette er et lite mysterium som til nå ikke er løst. Men en teori er at vridningen samsvarer med hva slags vind som dominerer i området maneten er, forklarer Falkenhaug.

I California er det ofte nordlig vind, og der dominerer de venstrevridde bidevindsseilerne. Vindretningen og seilposisjonen gjør da at manetene blir dyttet ut fra land.





– Uvanlige vindforhold, som under El Niño eller en veldig sterk pålandsvind, kan føre til massestranding av disse manetene. Det har vært observert i år, sier Falkenhaug.

Det er nok også slik manetene har endt opp ved norskekysten – de har drevet over havet på grunn av uvanlige vindkast og strømforhold. Manetene som nå har vært på besøk er trolig den venstrevridde varianten.



Bidevindsseilerne lever av små dyreplankton, og kan også forsyne seg av småfisk. Disse får den tak i ved hjelp av de korte tentaklene på undersiden.

Når den driver i overflaten over havet, kan det av og til være vanskelig å få tak i mat. Men maneten har med seg «niste» – en liten sukker­fabrikk helt for seg selv.

Den kan nemlig leve i symbiose med zooxantheller, en type alger som vanligvis er assosiert med koraller.





Algene har fordel av dette gjensidige nytteforholdet fordi den får nærings­stoffene som maneten skiller ut. Bidevindsseileren på sin side får sukkeret som algen produserer gjennom fotosyntese.

– Slik kan maneten overleve midt ute på åpent hav, der det er lite mat, sier Falkenhaug. Selv er bidevindsseileren fôr for noen typer fisk, som månefisken, og for noen arter nakensnegler.



Selv om Tone Falkenhaug ble entusiastisk av den sjeldne manetobservasjonen, så hadde hun vært mer overrasket for 20 år siden enn det hun ble nå.

– Jeg blir mindre og mindre overrasket over de spesielle observasjonene vi får inn, siden vi har sett at ting endrer seg i havet. Og det gjelder ikke bare for plankton, sier hun.



– At en og annen art som kan drive på tvers av verdenshavene dukker opp er et naturlig fenomen, men klimaendringane vil bidra til at vi oftere får slike gjester, avslutter Falkenhaug

Hvis du får øye på en bidevindsseiler opp­fordrer hun til at du melder fra ved å registrere funnet på Dugnad for Havet.