– Det blir en historisk rettssak. Vi kan ikke tillate at en av de siste intakte vestlandsfjordene blir brukt som avfallsplass for gruveindustrien. I september tar vi saken til retten for å sikre rettsvern for Førdefjorden og annen sårbar natur, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom stevnet staten i november, og i forrige uke kom statens tilsvar. Den 18. september kommer saken opp for Oslo tingrett, hvor det er satt av to uker til behandlingen.

– Vi skal stanse denne miljøødeleggelsen, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

LES OGSÅ

Gruvedumping: Derfor går de til sak

– Staten har brutt lovverket og tillatt et utdatert og veldig forurensende prosjekt. Det er nå bare Norge og Papua Ny-Guinea som tillater ny gruvedumping i sjøen. Alle andre land har sluttet, og det er det en veldig god grunn til, sier Gylver.

Nordic Mining har fått tillatelse til å drive åpent dagbrudd i Engebøfjellet, hvor enorme masser skal tas ut for å utvinne mineralene rutil og granat.

Klima- og miljødepartementet har sagt ja til at selskapet kan deponere opptil 250 millioner tonn med avgangsmasser i Førdefjorden.



Gruveavfallet vil ifølge de to organisasjonene inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og giftige kjemikalier som flotasjonsmiddelet SIBX.

De mener at dumpingen av avfallsmasser vil drepe alt liv i deponiområdet. Like ved det planlagte sjødeponiet ligger et av Vestlandets beste gytefelt for torsk, og fjorden har fire lakseførende elver som kan bli rammet.

– Ifølge Havforskningsinstituttet kan partiklene spre seg og skade livet også andre steder i fjorden, heter det i pressemeldingen.

LES OGSÅ

Slamutslipp i Førdefjorden

Organisasjonene hevder at tillatelsene staten har gitt til gruveselskapet bygger på feil forståelse av to EU-direktiver, vanndirektivet og mineralavfallsdirektivet, og mener derfor at tillatelsene er ugyldige.

• Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav
• Det finnes et bedre alternativ til sjødeponi, noe forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere
• Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene

I stevningen påpeker organisasjonene at staten har oversett at vanndirektivet stiller strengere krav enn reglene i forurensningsloven.

Nordea trekker seg fra gruveprosjekt

I dag er den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden klassifisert som god. Det vil endre seg etter dumping av gruveavfallet.

I utslippstillatelsen er det lagt til grunn at sjødeponeringen vil «medføre at vann­forekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet».

En slik forringelse av vannkvaliteten kan bare tillates dersom de strenge kravene i vanndirektivet er oppfylt.





Organisasjonene legger vekt på at det finnes et bedre alternativ til sjødeponi: Såkalt underjordsdrift med tilbakefylling av gruveavfallet i gruvegangene.

Selskapet Arctic Mineral Resources (AMR) har konkrete planer om underjordsdrift det samme, og dette viser at det er mulig å drive gruvedrift uten å dumpe store mengder avgangsmasser i fjorden.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at staten også har vurdert miljøkonsekvensene av gruvedriften for optimistisk. I tillatelsene til gruveselskapet er det lagt til grunn at «sannsynligheten for spredning av partikler vurderes som lav».



Her er departementene på kollisjonskurs med Havforskningsinstituttet, som er statens viktigste fagmiljø på dette området.

I høringsuttalelsen til søknad om driftskonsesjon uttalte Havforskningsinstituttet at den planlagte deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden «vil føre til svært langvarig og betydelig økosystemforringelse og representerer etter vår vurdering ikke en bærekraftig bruk av fjorden».

Advokatfirmaet CMS Kluge skal føre saken for miljøorganisasjonene.