Brennmaneten (Cyanea capillata) hører til nesledyrene, en dyregruppe som levde i havene allerede før dinosaurenes tid.

De har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97 prosent vann.

Til tross for den primitive kroppsbygningen, er manetene vellykkede rovdyr som kan fange både krepsdyr og småfisk ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: Nesleceller.





Hver brenntråd inneholder millioner av giftceller som brennmaneten bruker for å lamme sitt byttedyr. Det er dette som svir når vi kommer i kontakt med maneten.

Selve neslecellen har en komplisert, men elegant oppbygning. Inne i neslecellen ligger en «knidocyste» som består av en harpunliknende struktur.





Når denne knidocysten utløses ved berøring, skjer en av de raskeste bevegelsene i dyreverdenen.

Akselerasjonen er mellom én og fem millioner ganger tyngdekraften, og kraftig nok til å trenge gjennom huden til hoppekreps og andre byttedyr, og – som noen har erfart – huden vår.



Giften kan lamme nerveimpulser og bryte ned vev og bindevev. Det kan kanskje virke selvmotsigende at vi føler slik smerte når vi brennes av nesleceller som virker lammende.

Forklaringen er at smertene først og fremst kommer fra vår egen hud, som respons på fremmedstoffene, og at området som påvirkes er større enn det som lammes.





På verdensbasis finnes det rundt 10.000 nålevende arter av nesledyr. Felles for alle er at de har nesleceller med gift, men styrken på giftstoffene varierer fra art til art.

Hos oss er det først og fremst rød og blå brennmanet som har forholdsvis kraftig gift, men de gir sjelden opphav til alvorlige forbrenninger.

Sterk svie og pusteproblemer kan forekomme hvis man er følsom.