– Oslofjorden har store utfordringer, og en økende befolkning og klimaeffekter vil utsette området for enda større press, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Sammen med en rekke andre etater har Miljødirektoratet nå funnet ut hvilke tiltak som kan bidra til å nå målene om god miljøtilstand og muligheter for aktivt friluftsliv.





Miljødirektoratet leverte i dag på oppdrag fra Klima- og miljødepartement forslag til en handlingsplan for Oslofjorden. Planen er utarbeidet sammen åtte andre statlige etater og fylkesmennene og fylkeskommunene rundt fjorden.

Bakgrunnen er at et enstemmig Storting ba i 2018 regjeringen lage en plan for Oslofjorden med mål om å fremme et aktivt friluftsliv og oppnå god miljøtilstand.



Som del av planen har Miljødirektoratet innhentet ny kunnskap og oppsummert tilstanden for Oslofjordområdet.

Økt bruk av Oslofjorden har medført stor belastning på fjorden gjennom økte utslipp, sterkt press på fiskebestander, økt skipstrafikk og press på arealene både på sjøflaten og i strandsonen.

Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden

Gjennomgangen viser flere områder hvor tilstanden ikke er god:

• Oppvekstområder for torskeyngel og andre arter er i tilbakegang
• Miljøgiftinnholdet i indre deler er så høyt at fisken ikke kan spises
• Økt tilførsel av næringssalter og partikler fører til algeoppblomstring og nedslamming
• Kun en tredel av strandsonen er tilgjengelig for bading, turgåing og fisking fra land
• Klimaendringene vil gjøre økosystemene ytterligere sårbare

Samtidig viser ny kunnskap at verdien av fjorden for samfunnet er svært høy. Friluftsliv som turgåing, bading, fritidsfiske og båtbruk er beregnet til å gi samfunnet verdier tilsvarende flere titalls milliarder kroner pr år.

I tillegg kommer blant annet næringsfiske, miljøtilstand og naturens egenverdi. En stor og frisk tareskog vil også bidra til betydelig karbonlagring.





Planen beskriver tiltak og virkemidler som gjennomføres allerede i dag og nye forslag. Tiltakene er ordnet under innsatsområder på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Her er noen av de viktigste tiltakene som er nødvendige for å nå Stortingets mål:

• Redusere utslipp fra kommunalt avløp og spredt bebyggelse, rensing av organisk stoff/nitrogen og raskere ledningsnettfornyelse, bedre regulering av båtseptikensing av organisk stoff/nitrogen og raskere fornyelse av ledningsnettet, bedre regulering av båtseptik
• Redusere arealavrenningen fra landbruket, regulering av høstpløying og gjødselbruk
• Redusere tilførsler av miljøgifter, strenge utslippstillatelser, sedimentopprydning
• Redusere marin forsøpling, opprettholde satsingen mot plastforsøpling
• Ivareta sårbare arter og naturtyper, hummerfredningsområder og fortsatt fiskeforbud, verneområder
• Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen, fond for statlig sikring av områder med forkjøpsrett og flere sammenhengende kyststier, vurdere fartsgrenser
• Mer helhetlig arealforvaltning, strengere føringer og dispensasjonspraksis, felles regional planstrategi
• Mer formidling og kunnskapsdeling, opprette informasjons/besøkssenter for å øke kunnskapen og mobilisere befolkningen til innsats

– Dette er en overordnet plan. Hvis den skal lykkes må den følges opp med mer konkrete tiltak fra statlige sektorer, og minst like viktig, av fylkeskommunene og kommunene, sier Hambro.

Du kan lese sammendraget og laste ned hele planen her.



Kilde: Miljødirektoratet