Er det trygt å spise stillehavsøsters?

Mengden av Stillehavsøsters langs Norskekysten øker, og mange lurer på om det er trygt å spise dem. Mattilsynet får mange henvendelser om dette – her er deres svar.

GOURMET

   

MARINBIOLOGI



Er det trygt å spise stillehavsøsters?

Mengden av Stillehavsøsters langs Norskekysten øker, og mange lurer på om det er trygt å spise dem. Mattilsynet får mange henvendelser om dette – her er deres svar.

  26. august 2019
Stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, men det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten. Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger er trygge. De som høster til eget bruk må selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.

Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus og miljøgifter.

For blåskjell finnes det et eget blåskjellvarsel, men det finnes ikke noe tilsvarende for østers.

Algegifter og virus i østers

Blåskjell er ansett som en indikatorart for de fleste typer skjell, men vi har ennå ikke tatt ut nok parallelle prøver av de to artene til å konkludere med at dette også gjelder for stillehavsøsters.



Østers er en delikatesse, men man skal være litt forsiktig med å spise skjell man har plukket selv. Foto: Wikipedia


Både stillehavsøsters og flatøsters (i motsetning til blåskjell) spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde norovirus som er den vanligste årsaken til virusbetinget diarésykdom i Norge.

Viruset skilles ut med avføring fra infiserte mennesker og dyr, som i neste omgang blir spredt til sjøen fra kloakkutslipp, avrenning og liknende. Det er bare avføring fra mennesker som med sikkerhet har betydning for overføring av norovirussmitte tilbake til mennesker.



Østers bør derfor alltid høstes i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr. Koking og steking vil drepe norovirus, men det er usikkert om damping har tilstrekkelig effekt. Algetoksiner forsvinner derimot ikke ved varmebehandling.



Hvis du skal plukke stillheavsøsters Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) bør du gjøre det i et område med god gjennomstrømming. Hvis de skal spises rå må du være oppmerksom på at de kan inneholde virus. Foto: Pixabay


Vær også oppmerksom på at eldre stillehavsøsters har en tendens til å akkumulere (samle opp) miljøgifter i større grad enn blåskjell. Alderen på østers kommer ikke nødvendigvis fram av størrelsen, men antall ringer på skallet. En ny ring for hvert leveår.

Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise

Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger ikke inneholder algegifter, mikroorganismer/smittestoffer, eller miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom eller på annen måte være i strid med regelverket som gjelder i Norge.

Mattilsynet vurderer analyseresultater og gir produsentene tillatelse til høsting eller forbud mot høsting av skjell fra et fastsatt avgrenset område. Alle skjellpartier som omsettes kommersielt skal prøvetas for forurensningskilder underveis i produksjonslinjen for å sikre trygg mat ut til sluttforbrukeren.

Kilde: Mattilsynet


Fakta om stillehavsøsters:

Flatøstersen (Ostrea edulis) er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en fremmed art i Norge og hører naturlig hjemme i Stillehavet.

Stillehavsøsters er importert til oppdrettsvirksomhet i en rekke land, og har spredt seg til naturen i stor skala. Man antar at stillehavsøstersen har kommet til Norge via ballastvannet fra skipstrafikk ol. Inntil ganske nylig (2007) var arten knapt registrert i Norge. Sporadisk kartlegging og enkeltobservasjoner tyder nå på at arten har fått fotfeste i mange områder langs kysten i Sør-Norge, fra Østfold til Hordaland. Det foreligger også en registrering i Møre- og Romsdal i 2015.

Stillehavsøstersen skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur. Skjellenes føde består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale.

ANNONSE

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.

ANNONSE:

logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo

 


© 2019 Forlaget Dykking AS
facebook_page_plugin
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler. Ved å besøke siden godkjenner du våre vilkår.