Magasin

Det er en kald januarnatt. Snøen fyller de tomme gatene idet nattevakten slipper oss inn de store smijernsportene til botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Victoria-nøkkerosen fra Amazonas slår snart ut i blomst, knoppene har så vidt begynt å stikke over vann og gjør seg klar for en magisk natt.

Jeg har ventet lenge på dette, og for et par timer siden fikk jeg telefon fra Botanisk hage om at det var i ferd med å skje – det var på tide å sette seg i bilen.

Det føles litt som å reise til sykehus for en fødsel, men med dykkedrakt og kamera i stedet for blomster og konfekt.

Victorianøkkerosen blomstrer bare om natten, og bare to netter på rad. Den første natten er blomsten kritthvit, før den lukker seg og forsvinner under vann.

Neste natt viser den seg på ny, i rosa drakt. Tiden er knapp, jeg har bare to netter å gjøre det på.

I vill tilstand finnes de to artene av Victorianøkkerosen i Sør-Amerika. De heter Victoria cruziana og Victoria amazon­ica, og begge finnes i Victoria­huset på Botanisk hage.

Nøkkerosene ble beskrevet av den engelske botanikeren John Lindley i 1837, som oppkalte verdens største vannlilje etter dronning Victoria.

I Botanisk hage i Oslo etterlignes de naturlige vekstvilkårene på best mulig måte – og det byr på utfordringer når man vil fotografere dem under vann.

Bunnen i dammen er full av mudder, og et villnis av stengler og blader gjør det ikke enklere å manøvrere.

Det er ikke dypere enn at man kan stå, men kommer man borti mudderet... jeg tør ikke tenke på hva det vil gjøre med den allerede miserable sikten.

Til tross for deilige 28 grader i vannet er tørrdrakt derfor det beste fremkomst­middelet – jeg kan flyte rolig inn mellom sylskarpe torner og nysgjerrige fisk uten å virvle opp mudderet på bunnen.

Dette er morsomt, som å bade i et stort akvarium! Det lukter, ser ut og smaker i hvert fall sånn.

Det er en utfordring å få kameraet under bladene i det grunne vannet, samtidig som jeg gjerne vil se hva jeg tar bilde av. Løsningen blir kreative stillinger:

En albue her, holde fast med et kne der, og støtte opp med en finger under her.

Jeg sniker meg rundt mellom blader og stengler, halvveis over og halvveis under vann, holder pusten og prøver å fokusere... og fokusere... og fokusere.

Det er halvmørkt, grumsete og fullt av småfisk som stadig svømmer foran fokus­lyset. Ha dere vekk, dere ødelegger bildet!

Det er nesten umulig å finne fokus samtidig som jeg har et interessant utsnitt i søkeren, og jeg kan overhodet ikke bevege meg – for da forsvinner det lille som er av sikt den neste halvtimen.

Der! Fikk jeg bildet? Nei, ikke helt. Bare nesten. Prøv igjen!

Plutselig kjenner jeg noe som stikker på leggen. Jeg ligger på hodet under et blad med sylskarpe pigger, men kan ikke bevege meg, ikke akkurat nå, komposi­sjonen er nesten perfekt... au!

Det stikker igjen, og jeg snur meg for å sjekke. Et stort, piggete blad ligger og dytter borti leggen. Og jeg har tørrdrakt.

Det vil si, jeg hadde tørrdrakt. Nå har jeg bare en overpriset våtdrakt. Takk og pris for at vannet i vannliljedammen hos Botanisk hage er godt og varmt.

Innimellom må jeg ta en pause for å la mudderet synke. Da kan man like gjerne sitte i vannkanten og plaske, og nyte den nesten magiske stillheten i Victoriahuset.

Det mangler bare en tropisk paraplydrink; i stedet får en kopp termoskaffe gjøre nytten. Så skjer åpenbaringen.

Beskyttet av sylskarpe torner har den nydelige nøkkerosen sakte foldet seg ut. Den er lys rosa – og den har lurt oss: Den må ha blomstret natten før uten at noen la merke til det!

Ute begynner dagen å melde sin ankomst, og det er bare å vente til neste gang den blomstrer. Jeg tar gjerne flere midnatts­bad i Botanisk hage, men først skal jeg hjem og lappe tørrdrakten.

Det særegne rutenettet på undersiden av bladene til nøkkerosen er utrolig sterkt, og er faktisk inspirasjonen til drivhuset den står i på Botanisk hage i Oslo:

De enorme bladenes luftfylte nettverk viste hvordan man kunne lage en konstruksjon av tynne bærebjelker som var i stand til å bære vekten av et hus av glass, som lagde minst mulig skygge.

Som takk for tilliten trives Victoria­nøkkerosene som fisken i vannet – selv bak smijernsportene i en botanisk hage på den nordlige halvkule.