Operasjon Claymore blir ofte kalt Svolværraidet eller Lofotraidet. Bataljonen No 3. Commando gikk til angrep på Stamsund og Henningsvær, mens No. 4 Commando angrep Svolvær og Brettesnes.

Hensikten med raidet var å ødelegge fiskeoljefabrikker og tanker med glyserin som tyskerne brukte til å lage eksplosiver. I tillegg skulle man senke tyske skip.





Soldatene ble ført til Lofoten av en orlogsstyrke bestående av de fem britiske jagerne HMS Somali, Bedouin, Tartar, Eskimo og Legion under kommando av kaptein Clifford Caslon.

De fungerte som eskorte for to troppetransportskip, de konverterte passasjerskipene HMS Queen Emma og HMS Princess Beatrix.



Til sammen telte landingsstyrken nesten 600 mann, inkludert 52 norske soldater fra Norwegian Independent Company No. 1 – blant dem Martin Linge.

Operasjon Claymore førte til at skip på tilsammen 19.000 tonn ble senket, blant annet hurtigrutens D/S Mira og det tyske fabrikkskipet D/S Hamburg. Begge ligger i dag som dykkbare vrak.







I aksjonen ble også 18 bedrifter ble ødelagt, og 212 tyskere og tolv NS-medlemmer ble tatt til fange. Blant den lokale befolkningen valgte 314 å bli med over til Storbritannia.

Reichskommissar Josef Terboven beordret represalier mot lokalbefolkningen og nærmere 100 mennesker ble arrestert.







Det tyske fryseskipet D/S Hamburg ble senket i Svolvær havn. Noen kilder opplyser at det var som følge av artilleribeskytning, mens andre hevder at skipet ble angrepet av soldater med granater og tunge våpen.

Dette skal ha ført til at mannskapet åpnet bunnventilene for å hindre at skipet falt i allierte hender.

LES OGSÅ

Vil fjerne vraket av D/S Hamburg

Uansett hva som var årsaken gikk Hamburg til bunns, og ligger i dag på 5–25 meters dyp mellom Skarvik verft og fergekaia i Svolvær.

Vraket ligger ca. 100 meter fra land, så man bør ha båt eller UV-scooter for å komme ut. Hekken er sprengt bort, ellers er resten i god stand.



D/S Hamburg ble bygd som D/S Emir ved verftet Bremer Vulcan i Tyskland, og ble sjøsatt i 1911. Den opprinnelige eieren var Deutsche Ost-Afrika Linie i Hamburg.

Det 128 meter lange skipet hadde en tonnasje på 6.136 BRT. I 1939 ble hun gjort om til fryseskip og deretter overtatt av tyske myndigheter.







D/S Mira ble bygd i 1891 ved verftet A. & J. Inglis i Glasgow, og var helt siden starten eid av Det Bergenske Dampskipsselskab A/S. Hun gikk som hurtigrute, og befant seg uheldigvis i Lofoten den 4. mars 1941.

Hun ble oppdaget av HMS Bedouin utenfor Brettenes, men en tysk offiser tvang angivelig kapteinen til å prøve å unnslippe til tross for at jageren avfyrte varselsskudd.





Dette har i ettertid blitt avsannet av rormannen på D/S Mira, ifølge denne artikkelen fra Lofoten Krigsminnemuseum.

Uansett hva som var årsaken til at Mira valgte å ikke stoppe førte det til at HMS Bedouin skjøt en salve som traff like under skorsteinen, og like etterpå begynte hun å synke.



En av mannskapet og tre passasjerer ble drept i angrepet, og ytterligere tolv ble skadet. Alle gikk i livbåtene, og en rekke salver fra HMS Bedouins kanoner gjorde ende på Mira.

Vraket av den 68 meter lange hurtigruta ligger på 35–43 meters dyp utenfor øya Stormolla ved Brettesnes i Lofoten. Man må ha båt for å komme ut til vraket, som er i god stand og et spennende dykk.





Operasjon Claymore ble av britene sett på som svært vellykket, med unntak av at én britisk offiser skadet seg med sin egen revolver.

Hitler var svært misfornøyd, og som hevn beordret general Keitel at Svolvær skulle utslettes. Heldigvis ble nedbrenningen stanset etter at ti hus var brent.





Etter raidet sendte statsminister Winston Churchill en memo til alle involverte med gratulasjoner. Operasjon Claymore var det første av tolv kommandoraid i Norge under andre verdenskrig.

Det viktigste utbyttet av raidet viste seg imidlertid å være et eksemplar av kodemaskinen Enigma som befant seg ombord på forpostbåten Krebs. Takket være denne kunne britene lese tyske meldinger i flere uker.





Dersom du har abonnert på bladet Dykking en stund kan du lese mer om Operasjon Claymore i utgave 1/2010.

Hvis du vil lese mer om Lofotraidet kan vi anbefale denne flotte artikkelen fra Lofoten Krigsminnemuseum: