• Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!


Amerikansk hummer er større og sterkere enn vår egen (europeisk hummer) og kan være en trussel mot den norske bestanden. © iStockphoto

 

Fremmede marine arter i Norge?

 

Legg til og del stoff fra Dykking.noSkrevet av Direktoratet for naturforvaltning , 14. mai 2012

 

Hva vet vi om hvilke arter som finnes langs kysten vår? Er de «norske» eller har de kommet hit ved hjelp av mennesker? En ny kartleggingsmetode gjør det enklere å avgjøre.

 


 

  • Abonner på Dykking!

 

Banner

 

 

Norge har en av verdens lengste kystlinjer som måler 100.915 kilometer når holmer og skjær inkluderes. Da sier det seg selv at man må ta i bruk raske og effektive metoder for å skaffe seg en oversikt over hvilke arter som finnes hvor langs denne lange kystlinjen.

 

I Hordaland og Rogaland har Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, kartlagt kystområdene for fremmede arter etter en ny metode som er hurtig og billig.

 

Sammenligne prøver

 

– Metoden går i korthet ut på å ta prøver under flytebrygger, på tauverk, fendere og liknende i småbåthavner. Dette prøvematerialet blir så sammenstilt mot en rekke kjente fremmede arter som allerede er kjent etablert i Norge, men også mot arter som vi forventer snart vil komme til Norge fra naboland som har fått arten. Det enkle er ofte det beste, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning.

 

- Denne metoden er godt utprøvd i Irland og Tyskland og vil være til god hjelp til å kartlegge og overvåke marine fremmede arter som kan føre til store økologiske og økonomiske skader, sier Svarte.

 

Truer «norsk» hummer

 

Fremmede arter kan gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger arter som lever naturlig her. Stillehavsøstersen, et eksempel på nettopp det, har etablert seg i våre farvann og kan ødelegge badestrender og true vår norske flatøstersbestand. Amerikansk hummer hører heller ikke til i norske farvann. Hummeren er sluppet ut fra teiner hvor den er ment lagret til den senere skal kokes og spises. Til nå er det registrert et tjuetalls amerikanske i Norge. Den truer vår egen hummerbestand (europeisk hummer) som er en annen art, både fordi den konkurrerer ut vår hummer ved at den er større og sterkere, den kan spre sykdommer til vår hummer og den kan hybridisere med den europeiske hummeren og slik påvirke denne arten genetisk.

 

– Det er viktig med god oversikt over hvilke arter som kommer til Norge vannveien og hvordan de sprer seg. Kunnskap er helt nødvendig for å avgjøre om det må settes inn tiltak som en beskyttelse for norske arter, mener Svarte.

 

Følger med ballastvann

 

På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Dette gjelder også for det marine naturmangfoldet. Hovedmengden av artene som blir forflyttet, blir tatt opp i ballasttankene på skip. Skipene benytter sjøvann som ballast for å sikre stabilitet når de er uten last. De tar inn vann i én havn for så å slippe det ut i en annen. I sjøvannet er det store mengder marine arter fra sjøområdet som det er hentet fra. Dette er ofte områder som har helt forskjellige arter fra de som lever i norske sjøområder.

 

4500 arter på reise i ballasttanker

 

Skipstrafikken står for over 80 prosent av den totale godstransporten i verden. En supertanker kan ha nok ballastvann til å fylle 2.000 olympiske svømmebasseng. Det antas at det årlig blir overført omtrent fire milliarder tonn ballastvann til nye havområder, og at det til enhver tid er mer enn 4.500 arter på reise i ballasttanker. Norge har flere store havner som tar imot enorme mengder ballastvann. I tillegg har vi en kyststrøm som kan ta med seg fremmede arter som er etablert i Østersjøen og frakte de inn i våre farvann.

 

Store arter på larvestadiet

 

– De fleste marine organismene har planktoniske livsstadier, det vil si larvestadier hvor de svever eller svømmer fritt i vannmassene. Dette fører til at selv store arter, som fisk og krabbe, lett kan havne inne i ballasttankene. De fleste organismene overlever ikke lengre opphold i tankene, men noen gjør det, sier Svarte.

 

Ballastvannkonvensjon

 

Norge venter på at flere land skal tiltre FN sin ballastvannkonvensjon som pålegger rensing av ballastvann, slik at konvensjonen kan tre i kraft. Dette vil redusere faren for introduksjoner av fremmede marine arter betraktelig.

 

Gjengitt med tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning

 


 

 

 



Banner


Flere nyheter fra Dykking: