• Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!
  
  • Dykking - bladet for dykkeinteresserte!

Banner

Taren tar grep langs kysten

 

Taren tar grep langs kysten

 

Legg til og del stoff fra Dykking.noSkrevet av Ingrid Bysveen, Direktoratet for Naturforvaltning, 28. april 2012

 

Godt nytt fra Norsk Institutt for vannfoskning (NIVA); Kråkebollene forsvinner gradvis nordover langs kysten av Midt-Norge, mens taren vinner terreng.

 


 

  • Abonner på Dykking!

 

Banner

 

 

Tareskogen binder opp store mengder CO2, og er samtidig svært viktig for økosystemene i havet.

 

Gjennom de siste 20 årene er rundt 15 millioner tonn CO2 blitt bundet opp, takket være gjenvekst av tare langs kysten av Midt-Norge. Enda viktigere er den store økningen i årlig produksjon, og den mer langsiktige økologiske betydningen de nye tareskogene har.

 

Taregruppe

 

En taregruppe ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) fulgt utviklingen av tareskog og kråkeboller siden 1990 og kommer jevnlig med oppdaterte resultater.

 

Gjenveksten av tare har siden 1990 spredd seg fra Sør-Trøndelag til Bodø. Tareskogen ser også ut til å komme tilbake i økende grad enkelte steder lengst øst i Finnmark. Dette gjelder særlig stortare, men også sukkertare i indre skjærgård og fjordområder der gjenveksten er mer flekkvis.

 

Kan binde over 30 millioner nye tonn

 

Bindingen av CO2 er en engangsforeteelse, akkurat i den perioden på noen få år når «kråkebolle-ørken» forvandles til frodig skog. I tillegg til det som allerede er bundet kan over 30 millioner tonn CO2 bindes opp dersom resten av tareskogene gror til fra Bodø til Øst-Finnmark, viser NIVAs foreløpige beregninger.

 

Tareskogene blir nærmest CO2-nøytrale etter at de er utvokst. Da går det meste av det produserte tarematerialet inn i næringskjedene på grunt og dypere vann. Trolig vil noe dødt taremateriale samles opp og bli lagret på havbunnen og dermed bidra til et positivt CO2-regnskap. Hvorvidt bunnområdene våre kan bidra som CO2-sluk er et interessant tema for videre forskning.

 

Gevinst for biologisk mangfold

 

– Vi mener imidlertid at den største gevinsten ligger i den økte biologiske produksjonen og det artsmangfoldet som de reetablerte tareskogene tilfører kysten hvert eneste år, så lenge de får stå urørt.

 

De teoretiske beregningene tyder på at til sammen over 4 000 kvadratkilometer med tareskoger har vokst til siden 1990. Dette gjelder både for stortare og sukkertare, sier forsker Hartvig Christie ved NIVA.

 

Dette fører til en årlig produksjon på opp mot 40 millioner tonn plantemateriale som kommer næringskjedene langs kysten til gode. Etter hvert vil dette kunne bli synlig i form av økte forekomster av høstbare ressurser.

 

Tareskogene betyr også mye for biologisk mangfold i kystsonen og for oppvekstområder og skjulesteder for yngel av for eksempel torsk, sei og krabbe.

 

Mer kunnskap om tareskogen

 

Siden 1990 har DN med jevne mellomrom finansiert undersøkelser for å få kunnskap om tareskogen og hvilke konsekvenser påvirkninger som taretråling og nedbeiting av kråkeboller har for økosystemet langs kysten.

 

NIVA har kunnet følge en storskala utvikling av forholdet mellom tareskog og kråkeboller i våre fem nordligste fylker, og gjennom dette arbeidet er det påvist en gradvis gjenvekst av tareskog fra Frøya i sør til Bodø i nord.

 

I tillegg til å gi kunnskap om storskala endringer for en av våre viktigste marine naturtyper, har disse undersøkelsene også gitt kunnskap om endringer i produksjon i kystøkosystemene og CO2-lagring langs kysten.

 

Modeller

 

Samtidig med jevnlig kartlegging av tilstanden langs hele kysten har NIVA utviklet modeller for å beregne hvilke arealer tareskogene opptar eller potensielt kan oppta uten beiting av kråkeboller. Metodene som benyttes i dag er gode for å kartlegge og beregne skoger av stortare som lever på ytre deler av kysten.

 

For sukkertare som lever i mer smule kystfarvann er både kartlegging, modellutvikling og testing kommet betydelig kortere. Derfor knytter det seg større usikkerhet til disse tallene.

 

– Selv med de usikkerheter vi foreløpig må ta høyde for, viser beregningene at både stortareskoger og sukkertareskoger potensielt kan dekke store arealer langs hele kysten. Begge er fortsatt dramatisk berørt av kråkebollebeiting i nord, sier seniorrådgiver Ingrid Bysveen i Direktoratet for naturforvaltning.

 

Følger opp tareskog og kråkeboller

 

Gjennom pågående prosjekter studerer NIVA årsakene til at kråkeboller og tareskog gjensidig påvirker hverandre. Gjennom ulike prosjekter, og særlig gjennom det nasjonale programmet for naturtypekartlegging, vil modellene bli utviklet og etterprøvd. Det er også et mål å kunne følge opp den videre utviklingen av forholdet mellom tareskog og kråkeboller.

 

– For forvaltningen av kystområdene våre er det viktig å vite hvordan tareskog vokser til, og om det eventuelt er fare for at kråkebollene kan komme tilbake. Det er snakk om store arealer og store ressurser, sier Bysveen.

 

Prosjektene er finansiert av DN, Miljøverndepartementet, Framsenteret i Tromsø, Forskningsrådet og NIVA selv.

 

Kilde, orginalartikkel på dirnat.no

 

 

Banner
 



Banner


Flere nyheter fra Dykking: