STORSPISER: Bllåskjellene kan filtrere like mye vann som i et helt badekar i døgnet. Når det er lite mat spiser de raskere enn eller, viser ny forskning. Foto: Christian Skauge
Blå hurtigspisere
Skrevet av Christian Skauge, 27. januar 2010
Lenge trodde man at blåskjell klappet igjen og sluttet å spise når det var lite mat. Ny forskning viser at de spiser enda raskere når det minker på maten.
Tegn abonnement nå, og start med denne utgaven om du ønsker!
FORSKNING.NO: Aller kjappest er blåskjellene langs norskekysten.
I løpet av et døgn kan de jobbe seg gjennom en vannmengde tilsvarende et velfylt badekar.
I motsetning til sine sørligere artsfrender som ofte lever i overflod, må norske blåskjell klare seg med mer beskjeden fødetilgang.
Lite lys og næringssalt
- Begrenset tilgang på næringssalter i sommerhalvåret og lite lys om vinteren gjør at planktonkonsentrasjonen - utenom våroppblomstringen - er lav stort sett langs hele norskekysten.
- Dermed har det vært grunn til å tro at kysten langs Vestlandet og nordover ikke egner seg til blåskjelldyrking, sier Tore Strohmeier, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.
Blåskjellene i dette området er imidlertid både store og tilsynelatende velfødde, og sammen med forskerkollega Øivind Strand på avdeling for Bunnhabitat og Skalldyr har Strohmeier undersøkt spiseadferden hos blåskjell og kamskjell.
De konkluderer med at blåskjellene har en fortreffelig appetitt året rundt og uansett hvor lite mat det måtte være på bordet.
Øker farten i trange tider
Man har antatt at det koster blåskjellene for mye energi å spise når det er lite mat å hente fra vannet. Derfor stenger de ned i påvente av bedre tider. Undersøkelsen viser at blåskjellet tvert om skifter til et høyere gir når det kniper på føden.
- Blåskjell i våre farvann spiser dobbelt så fort ved lave fødekonsentrasjoner. Det sier noe om hvor utrolig tilpasningsdyktig denne arten er. Blåskjell lever i tidevannssonen og tåler solsteik, tørke og frost.
- De overlever både i veldig salt vann og når det er stort innsig av ferskvann. I tillegg er de yndet mat både for andre marine arter og sjøfugl, forteller Tore Strohmeier.
» Beiter på havets gress - les videre på Forskning.no